Bare tre land i verden opplever mer e-post-svindel enn Norge. Stavanger kommune utbetalte 500.000 kroner til en som utga seg for å være sjef i kommunen. Nå er det høysesong for denne typen svindel. – Der og da var det ingen varsellamper som blinket, sier Kjersti Lothe Dahl, direktør for tjenesteområdet støtte og utvikling i Stavanger kommune. 18. mai tikket det inn en e-post til en regnskapsmedarbeider i Stavanger kommune. E-posten så ut til å komme fra en daglig leder i kommunen, som ba medarbeideren utbetale 500.000 kroner til en konto. Det hastet. Medarbeideren overførte beløpet. Men e-posten kom ikke fra noen i kommunen, og i alle fall ikke fra noen daglig leder. Kommunen hadde akkurat blitt utsatt for det som kalles direktørsvindel. – Direktørsvindel er en svindel der personer utgir seg for å være ledelsen i bedriften, og målrettet går mot personer i for eksempel økonomiavdelingen for å få dem til å utbetale store pengebeløp, sier Karianne Myrvold, som er markeds- og kommunikasjonssjef i Trend Micro, et selskap som jobber med å datasikkerhet. Ti ganger mer enn Sverige. Stavanger kommune er langt fra alene om å bli utsatt for denne typen svindel. Bare USA, Australia og Storbritannia opplever mer direktørsvindel enn Norge følge Trend Micro sine tall. Av de 4000 angrepene selskapet avdekket på verdensbasis i løpet av de fire første månedene i 2018, skjedde tre prosent i lille Norge. Vi blir svindlet ti ganger mer enn svenskene. – Vi har høy velstand, og høy tillit til hverandre og til offentlige institusjoner. Dette gjør oss litt godtroende, og flere undersøkelser viser at vi er ganske naive. Dette gjør at vi blir særs attraktive for svindlere, sier Myrvold. Og antall angrep ser ut til å øke. Antall direktørsvindler var høyere de fire første månedene i år enn de var i hele første halvår i 2017. Trend Micro anslår at det i år på verdensbasis vil bli svindlet for 90 milliarder kroner på denne måten. Nå som det er sommer og flere vikarer er i sving, er det høysesong for direktørsvindel. Ifølge Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap (Bits) mistet Norge 300 millioner til direktørsvindel fra utlandet i 2016. – Vanskelig å etterforske Økokrim-sjef Trond Eirik Schea erkjenner at det er vanskelig å få pengene tilbake så fort utbetalingen har skjedd. – Disse pengene går fort til bankkonti langt unna oss, og operatørene er også gjerne i land langt unna oss. Det har vist seg at det er vanskelig å forfølge dette gjennom straffesporet, så vi må prøve å forebygge mest mulig, sier han. Men det er ikke bare enkelt. De falske e-postene er skrevet med et godt språk, og så har svindlerne ofte kartlagt bedriftene eller organisasjonene i forkant, slik at de vet hvem som jobber med økonomi og regnskap. Noen ord går igjen. Myrvold i Trend Micro påpeker at det viktigste er å få på plass en skikkelig sikkerhetsstrategi i bedriften, og lære opp de ansatte til å være kritiske. – Noen ord går igjen i disse e-postene, som «kontrakt», «oppkjøp», «konfidensialitet» og «hastverk», som kanskje er det viktigste. Hensikten er å de ansatte til å føle tidspress, få dem til å unngå vanlige prosedyrer, sier hun. I Stavanger kommune oppdaget de svindelen da medarbeideren kun få dager etterpå mottok en lignende e-post. – Det er viktig å ha god skolering av de ansatte. Hvordan skal en faktura se ut, hva skal du se etter? sier Kjersti Lothe Dahl i Stavanger kommune. Kilde: nrk.no Trenger du bistand i forbindelse med svindel eller ID-Tyveri, ta kontakt. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Tidligere journalist og privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørenssen må torsdag møte i Oslo tingrett tiltalt for bedragerier for nesten sju millioner kroner. Tidligere journalist og privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørenssen må torsdag møte i Oslo tingrett tiltalt for bedragerier for nesten sju millioner kroner. I tillegg er han tiltalt for fire tilfeller av dokumentforfalskning. Det kommer fram av tiltalen signert førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim. Den tidligere journalisten ble i en reportasjeserie i VG kjent for å ha fabrikkert opplysninger i blant annet Treholt-saken. Malthe-Sørenssen (53) er blant annet tiltalt for å ha svindlet til seg 6,7 millioner kroner ved sju anledninger mellom 2012 og 2015. Han møtte 25. januar i Oslo tingrett i en såkalt tilståelsessak. Men dommeren avviste saken og hevet rettsmøtet. – Dommeren avbrøt rettsmøtet da forklaringen til siktede ikke var så uforbeholden som den skal være ved tilståelsessaker, sa førstestatsadvokat Håvard Kampen til VG etter rettsmøtet. Malthe-Sørenssens forsvarer Trygve Staff sa at både han og hans klient ble overrasket over at det ikke ble en tilståelsesdom. – Både vi og påtalemyndigheten mente vilkårene for pådømmelse var til stede. Dommeren mente noe annet, sa Staff til VG. Omfattende tiltaleIfølge tiltalen skal Geir Selvik Malthe-Sørenssen i 2013 ha lurt advokat Harald Stabell til å låne seg 500.000 kroner ved minst to anledninger. Pengene skulle gå til å dekke kreftbehandling i utlandet, men han hadde aldri noen kreftdiagnose. Stabell fikk pengene tilbakebetalt fra et nærstående familiemedlem av Malthe-Sørenssen. Senere skal Malthe-Sørenssen ifølge tiltalen ha lurt familiemedlemmet til å gi ham 600.000 kroner for den samme kreftbehandlingen. Personen ble sommeren 2015 lurt på nytt ved at Malthe-Sørenssen tok opp tre forbrukslån på til sammen 745.000 kroner i hans navn. Våren 2015 skal han ha tatt opp to lån i Rørosbanken på til sammen 4,8 millioner kroner etter å ha fremlagt falske selvangivelser og lønnsslipper. Geir Selvik Malthe-Sørenssen fortalte i et intervju med TV 2 i 28. januar i år om hvordan han løy og klarte å lure til seg store pengesummer. Han fortalte blant annet at svindelen startet da han begynte å jobbe som privatetterforsker for en kjent kriminell mann, som da var tiltalt i en bedragerisak. Han sier han etter en tid ønsket å bryte med mannen, men at han da ble utsatt for trusler. Malthe-Sørenssen byttet navn i fjor. Bakgrunnen skal ha vært trusler fra kriminelle. 53-åringen har tidligere jobbet for Budstikka, Dagbladet, Se og Hør, TV3 og Nettavisen. I tillegg har han jobbet frilans for NRK Brennpunkt. Oslo tingrett har satt av sju rettsdager til saken som etter planen skal avsluttes 1. juni Kilde: klassekampen.no - NTB. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as I samarbeid med Skatteetaten gjennomfører Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Årets undersøkelse viser en (ikke signifikant) nedgang av ID-tyveri fra 4,2 % til 3,3 %. Det betyr at nesten 150 000 har opplevd at noen har misbrukt identiteten deres de to siste årene, skriver NorSIS på sine nettsider.
Netthandel med en annens identitet er vanligst, og en stor del av sakene handler om ID-tyveri i nære relasjoner. Her er det ofte snakk om store beløp. Menn og personer under 30 år er litt mer utsatt enn gjennomsnittet. De med høy utdanning er også mer utsatt. Biometri Videre viser årets ID-undersøkelse at befolkningen ønsker å sikre sin egen identitet. Hele ni av ti personer svarer ja på spørsmålet om du er villig til å møte opp personlig for å hente nye identitetsdokumenter som pass, førerkort, og bankkort med bilde for å sikre din egen identitet. På spørsmålet om du er positiv eller negativ til å benytte biometri som for eksempel fingeravtrykk for å bekrefte din identitet, svarer hele 79 % at de er positive til dette. - En unik identitet er vesentlig for alle borgere i et samfunn. Det er viktig å belyse hvilke sikkerhetsmekanismer biometri faktisk kan tilføre prosessen ved å etablere og sikre en unik identitet. Samhandling om dette vil være positivt for både borger, det offentlige og næringslivet, Vi støtter derfor både Politiets og Skatteetatens innsats på dette området, sier direktør Peggy S. Heie i NorSIS. Kilde: tannlegetidende.no Trenger du bistand i forbindelse ID-Tyveri? Kontakt oss 90 88 18 00. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as 19 leger ble tatt for å tatt for å ha urettmessig fakturert staten opptil 1,3 millioner kroner. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på.
– URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. Mannen som ønsker å være anonym, ble dømt for å ha mottatt 160.000 kroner i uføretrygd samtidig som han jobbet og tjente langt mer enn det han hadde lov til. – Jeg glemte det i stresset for å prøve å beholde kunder og jobb og komme meg tilbake i arbeid fra uføretrygd, forteller han til NRK. Østlendingen meldte selv fra til Nav da han oppdaget at han hadde fått trygdepenger han ikke skulle ha, uten at det hjalp: – Jeg fikk en fengselsstraff på 75 dager for å bevisst ha prøvd å lure Nav for penger, forteller han. I tillegg måtte mannen betale tilbake pengene. Tilbakebetalte over 13 millioner. Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. I 2015 og 2016 kontrollerte legenes kontrollorgan Helfo til sammen 19 fastleger for bruk av taksten som er den største refusjonsutbetalingen fra Helfo til fastleger. Samtlige hadde uriktig takstbruk for beløp fra 150.000 opptil 1,3 millioner kroner. Totalt måtte de 19 tilbakebetale over 13 millioner kroner. Ingen av dem ble anmeldt. De siste tre årene har Helfo bare anmeldt to leger for forhold som har med takstbruk å gjøre. Til sammenlikning har Nav de tre siste årene anmeldt mellom 1000 og 1500 personer for trygdesvindel – hvert år. I snitt dømmes rundt 900 personer hvert år for grovt bedrageri. De aller fleste av dem har fått fengselsstraff. USIKKERT: Helfo mener de ikke hadde grunnlag for å si at legene bevisst hadde svindlet Staten, forklarer Ole Trapness i Helfo på spørsmål om hvorfor de ikke anmeldte legene som hadde mottatt mellom 150.000 og 1,3 millioner kroner de aldri skulle ha fått. Kilde: nrk.no - Mari Allgot Lie / Maria Hasselgård. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Fra 1. januar neste år skal politiet ta i bruk elektrosjokkvåpen som en prøveordning. Amnesty International mener maktmiddelet må behandles som et dødelig våpen. Elektrosjokkvåpen gir et støt på 50.000 volt, og brukes av politiet i blant annet USA, Finland og England. Erfaringer fra andre land gjør at også politiet i Norge vil teste ut bruken. – Vi ser at dette er et maktmiddel som politiet i andre land har tatt i bruk med gode resultater. Det gir mindre skader enn enkelte andre maktmidler som politiet tradisjonelt bruker, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Knut Smedsrud, til NRK. Toårig prøveordning Politidirektoratet varslet i fjor at de skulle utrede om norsk politi burde utstyres med elektrosjokkvåpen. Nå er det altså bestemt at politiet tar i bruk maktmiddelet fra 1. januar 2019. I første omgang skal det innføres som en toårig prøveordning i politidistriktene Oslo, Øst, Sør-Vest og Troms. Smedsrud tror elektrosjokkvåpen kan erstatte andre typer våpen. – Det vil blant annet være et alternativ i mange tilfeller hvor politiet per i dag bruker skytevåpen. Det gjør vi i flere tusen tilfeller per år, så det er absolutt interessant for oss å se på elektrosjokkvåpen som et alternativ. Det kan også være et alternativ til slag- og gassvåpen i enkelte tilfeller, sier han. – Må behandles som et våpenAmnesty International er prinsipielt ikke imot bruken, men mener elektrosjokkvåpen må behandles som et dødelig våpen. – Det er viktig at man tar innover seg at elektrosjokkvåpen kan påføre mennesker veldig alvorlige skader. Det kan til og med føre til død, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord. – Det skal håndteres på akkurat samme måte et skytevåpen, og kun brukes i de samme situasjonene som man hadde bruk et skytevåpen i – og ikke noe annet. Over 1000 dødsfall i USAFlere enn 1000 personer har mistet livet i USA etter at politiet brukte elektrosjokkvåpen på dem, ifølge Reuters. I 153 av tilfellene ble det konkludert med at elektrosjokkvåpenet enten var årsak, eller medvirkende årsak, til dødsfallene, ifølge nyhetsbyrået. De fleste fant sted etter år 2000. Det bekymrer Folkvord. – Særlig i USA brukes elektrosjokkvåpen av tjenestepersoner som er veldig dårlig utdannet. De bruker dette for å arrestere folk, og ta tyver som forsøker å rømme. Rett og slett fordi det er relativt enkelt å paralysere noen, sier han. Folkvord har tidligere uttalt at politiet i Finland bruker elektrosjokkvåpen ganske hyppig. Også når det ikke er snakk om akutt fare, ifølge ham. – Når elektrosjokkvåpen ses på som et nyttig virkemiddel for å gjøre jobben enklere for politiet, kan det gå galt, og internasjonale bestemmelser om dette kan bli brutt, sa han da det ble klart at politiet i Norge skulle utrede bruken av elektrosjokkvåpen. – Kun når det er nødvendigSmedsrud i Politidirektoratet forsikrer at norsk politi kun vil bruke elektrosjokkvåpen når det er nødvendig: – Ved alt av politiets maktbruk skal det være en forholdsmessighet, en ansvarlighet og nødvendig å bruke maktmidler. Det kommer man selvfølgelig til å regulere strengt også her, sier han. Kilde: nrk.no - Kristine Hirsti - Ingvild Silseth - Thor-Albert Frøsland. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Kontakt oss når har behov for bistand. Vi bistår i alle typer saker. Nye saker startes opp umiddelbart.
Tlf 90881800 eller post@thhcon.as Aldri før har det vært avslørt mer forsikringssvindel i Norge enn i 2017. Det ble i fjor avdekket svindel for 428 millioner kroner. Antallet nordmenn som ble tatt er rekordhøyt og unge under 29 år topper svindelforsøk innen reise, innbo og løsøre. – Det er nedslående at forsikringssvindel øker, og det er skremmende at så mange unge blir avslørt. De risikerer politianmeldelse, bøter og fengsel i tillegg til å bli nektet å tegne forsikring i selskapet i fremtiden. Vi i Tryg har gode rutiner for å avdekke forsikringssvindel, men jeg frykter likevel at det er mørketall her, sier Maria Haarr, skadedirektør i Tryg Forsikring. Fant «falsk dokumentasjon» på nettet Hun påpeker at Tryg er ekstra oppmerksomme på svindel i forbindelse med en økende andel automatiserte forsikringsoppgjør. Svindelforsøk som gjerne blir avdekket ved hjelp av ulike dataløsninger som kan gjenkjenne mønster hos forsikringssvindlere, eller falsk dokumentasjon i form av bilder og kvitteringer. – Vi hadde for eksempel en kunde som ville ha erstatning for en knust TV, men brukte bilder funnet på nettet som dokumentasjon. Vi har egne svikfiltre som kan bidra til å avsløre svindelforsøk, og bare i fjor avdekket vi svik tilsvarende rundt 40 millioner kroner. I dette tilfellet innrømmet vedkommende å ha diktet opp en skade som ikke hadde skjedd. Hovedregelen er at forsikringssvindel blir politianmeldt, sier hun. Gjør forsikring dyrere De fleste svindelforsøk i 2017 var innen skadeforsikring, bil-innbo-reise og bygningsforsikring, som utgjorde 70 prosent. Deretter følger saker innen personforsikring, syke- og uføreprodukter, med 26 prosent. De største beløpene gjelder svindel med uføreforsikringer, mens det er flest saker innen skadeforsikring, viser tall fra Finans Norge. – Det er forsikringsbransjen selv som avslører de fleste svindlerne, det er kun unntaksvis at saker avdekkes etter eksterne tips. Beløpene varierer, men i gjennomsnitt forsøkte svindlerne å lure til seg rundt 162.500 kroner i fjor. Så må vi ikke glemme at svindel i praksis innebærer tyveri fra våre andre kunder, og gjør forsikring dyrere enn nødvendig, sier Haarr. Flest menn, færrest i Sogn og Fjordane Det er flest menn som avsløres som forsikringssvindlere, 63 prosent mot 37 prosent kvinner. Tallene viser også at menn prøver seg på større beløp enn kvinner. Antall avdekkede saker for skadeforsikring og syke- og uføreprodukter sett under ett i forhold til folketall er høyest i Aust-Agder, Østfold, Telemark og Oslo. I tillegg ligger Finnmark, Akershus, Buskerud og Vestfold over snittet totalt. Fylket med færrest avdekkede saker i forhold til innbyggertallet er Sogn og Fjordane. Mer sosialt akseptert Antallet svindelsaker har økt jevnt de siste ti årene. I 2008 ble det avdekket 482 tilfeller av svindel innen skadeforsikring privat, mens dette tallet er 815 for fjoråret. En økning på 69 prosent. I Norge viser årlige markedsundersøkelser at forsikringssvindel er mer sosialt akseptert enn andre typer kriminalitet, spesielt blant unge. Det er også en trussel mot bransjen at det avdekkes saker der forsikringsbedrageri begås i sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet. – Vi mener det er mye forsikringsbransjen selv kan gjøre for å redusere forekomsten av forsikringssvindel. Selskapene må gjøre enda flere forebyggende tiltak sammen som bransje og vi må politianmelde forsikringssvindel og samarbeide med politi og andre offentlige etater, i tillegg til aktører innen næringslivet. Men ikke minst må vi fortsette arbeidet med å utvikle gode dataløsninger som effektivt stopper forsøk på forsikringssvindel, sier Maria Haarr, skadedirektør i Tryg Forsikring. Kilde: altaposten.no - Reiulf Grønnevik. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Stadig flere frykter lederen sin, og varsling kan få svært negative konsekvenser. En god leder skaper ikke frykt. Hvorfor må noen ty til rå makt gjennom kroppsspråk, trusler og straff? Skal du varsle, gjør det riktig. Det kan være flere årsaker til det. Noen er utpregete maktmennesker med lite empati, som uansett kjører sitt eget løp uten å bry seg om konsekvensene. Andre skaper rett og slett frykt fordi de er usikre og dårlige ledere. Stresset de selv opplever ovenfra, eller fra røde tall i regnskapet, kan presse fram trusler som «Vil du fortsatt ha jobb, må du prestere på et helt annet nivå» eller «Det er mange der ute som gjerne vil jobbe her…». Noen tror dette er tydelighet, mens det egentlig bare avler utrygghet og dårligere prestasjoner. Forskning viser at redde medarbeidere er mindre motiverte og produktive. Opplevelse av frykt på jobben kan ende i varsling. En leder som skaper frykt vil ofte tolke varsling som en illojal handling, og forholdene kan bli enda dårligere, ifølge professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Linda Lai. Mange har erfart at det er farlig å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Tør ikke si fra Da vi for et år siden skrev om frykten for å varsle, med utgangspunkt i Norsk Ledelsesbarometer, der 1725 av våre medlemmer svarte, kom det fram at én av fire ikke tør si fra om kritikkverdige forhold på jobben. Forbundsleder Audun Ingvartsen uttalte blant annet følgende: – På mange arbeidsplasser er det lav aksept for uenighet, og kritikk oppfattes som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet. Det kom også fram at de som hadde valgt å varsle opplevde følgende konsekvenser: 45 prosent ble utsatt for baksnakking 26 prosent fikk refs av leder 17 prosent opplevde å miste arbeidsoppgaver 16 prosent kunne fortelle om helseplager som følge av reaksjonene 9 prosent måtte slutte i stillingen de hadde Bitten Nordrik, en av forskerne bak Norsk Ledelsesbarometer ved OsloMet, er bekymret for utviklingen. Hun ser en klar sammenheng mellom mer standardisering og kontroll på bekostning av medbestemmelse, og frykten for å varsle. Linda Lai snakker om ulike former for «giftig ledelse». Fryktbasert ledelse er en av dem. Slik er hennes beskrivelse: «Lederen bruker trusler, for eksempel om oppsigelse eller dårlige vurderinger, for å holde medarbeiderne nede. Truslene er ofte skjulte og indirekte, noe som gjør usikkerheten enda større blant medarbeiderne». Takle frykt på jobben Hun understreker også at giftige ledere kan være vanskelige å oppdage, for de er ikke alltid åpent trakasserende, negative eller vanskelige. De kan være både sjarmerende og tilsynelatende flinke og rause. Men ofte vil de røpe seg fordi de mangler interesse for medarbeiderne, og ikke sjelden blir de oppfattet som selvopptatte, kyniske og lite troverdige. Lai oppfordrer arbeidstakere til å holde avstand dersom nærmeste leder er av den giftige sorten, for å få en best mulig hverdag. Opposisjon vil ofte gjøre ham eller henne enda mer destruktiv. Da forskningsstiftelsen FAFO presenterte «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016», kom det fram at varsling medfører en større risiko enn før. Klimaet for å varsle ble merkbart dårligere fra 2010 til 2016, ifølge rapporten, som var basert på et stort og bredt utvalg av norske arbeidstakere. Færre ville våge å gjøre det igjen, opplevelsen av at det nytter å varsle går tilbake, og langt flere blir møtt med represalier. Samle dokumentasjon I forbindelse med rapporten uttalte Parat-advokat Annbjørg Nærdal at hun kjente seg godt igjen: – Påfallende ofte, og stadig oftere, blir ansatte som våger å bruke sin rett til å påpeke kritikkverdige forhold utsatt for gjengjeldelse. Det kan være alt fra nedlatende kroppsspråk, som himling med øynene eller ikke å bli hilst på, til å miste arbeidsoppgaver og bli skjøvet nedover på rangstigen. Dette skjer til tross for at Arbeidsmiljøloven slår fast at gjengjeldelse mot en arbeidstaker som har foretatt en forsvarlig varsling er forbudt. I tillegg til at varslingen må være forsvarlig, er det et godt tips å sørge for skriftlig dokumentasjon. Det kan ellers fort bli ord mot ord. Ta vare på e-poster, skriv ned ubehagelige opplevelser osv. Er dere flere som opplever det samme, kan det også styrke saken din. Kilde: bodøposten.no Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Vi opplever ofte at vi blir kontaktet av personer som blir overvåket eller som føler seg overvåket.
Det viser seg dessverre at det er en del useriøse byråer i Norge med liten eller ingen erfaring som selger seg inn i forbindelse med "spaning" eller overvåkning. At disse byråene kaller seg privatetterforskere eller etterforskere er beklagelig. Disse benytter ofte unge og uerfarne tilfeldig utvalgte personer uten noen som helst kunnskap til å utføre dette. I mange tilfeller har dette ført til at oppdragsgiveren har blitt avslørt og det har igjen ført til meget uheldige situasjoner både for oppdragsgiveren og den eller de som utfører den så kalte "spaningen". Det er derfor meget viktig at formålet med oppdraget blir klarlagt før det igangsettes. Hvorfor klienten ønsker dette utført, og hvilket resultat klienten ser for seg. Det finnes eksempler i utlandet på at privatetterforskere har blitt benyttet av leiemordere til å lokalisere sine ofre og deretter tatt livet av dem. Privatetterforsker THH Con AS har meget lang erfaring med denne type tjenester. Vi benyttet kun personell som er kvalifisert til denne type tjeneste og som har lang erfaring. Dette for våre klienters sikkerhet, og ikke minst vårt personell sin sikkerhet. Vi blir ofte engasjert i saker hvor personer mener at de blir "påspanet" eller overvåket. Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon. Tlf 90881800 eller 63818100. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Viser at handel på nett med en annens identitet er mest fremtredende.Kilde: norsis.no
I samarbeid med Skatteetaten gjennomfører Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Årets undersøkelse viser en (ikke signifikant) nedgang av ID-tyveri fra 4,2 % til 3,3 %. Undersøkelsen som er gjennomført av Respons Analyse viser liten nedgang fra 4,2 % i 2016 til 3,3 % i 2017. Endringen er relativt liten, og denne kriminalitetsformen har fortsatt nesten 150 000 ofre som har opplevd at noen har benyttet deres identitet til å begå straffbare handlinger i løpet av de to siste år. Menn og dem under 30 år er litt mer utsatte enn gjennomsnittet. De med høy utdanning er også mer utsatt. Undersøkelsen har basert seg på følgende definisjon på ID – svindel: – Identitetskrenkelse er uberettiget bruk av både stjålet og fiktiv identitet, med forsett om å oppnå en økonomisk vinning for seg selv eller andre, eller å påføre tap eller ulempe for andre. ( kilde: ID-tyveri og Sikkerhet for egen identitet 2017) NorSIS har gjennom de siste årene sett en stabilitet i antall ID-tyverier som meldes inn til virksomheten. Fortsatt er det mange saker som omhandler ID-tyveri i nære relasjoner, og her er ofte summene det svindles for store. Den største mengden saker som blir meldt inn til oss omhandler handel på nett med en annen persons identitet. Mange opplever at en svindler benytter deres identitet for å handle varer på internett, og få dem tilsendt gjerne gjennom post i butikk. Her er mekanismene for at dette ikke skal skje dessverre for dårlig hos enkelte nettaktører, sier rådgiver Ole Anders Ulsrud i NorSIS. De respondentene som har svart bekreftende på å ha blitt utsatt for ID-tyveri har blitt forespurt om de også har anmeldt forholdet. Det er andre året respondentene har fått dette spørsmålet. Tre av ti personer bekreftet i fjor at de anmeldte forholdet. I år var det en liten nedgang fra 32% til 27%. NorSIS gjennomførte i 2016 en nasjonal studie om ”den norske informasjonssikkerhetskulturen”. Tall fra denne studien viser at så mange som 89% ville anmelde ID-tyveri hvis de ble utsatt for dette. Realiteten viser altså i dag at kun 27% faktisk gjør det. For første gang spurte vi i årets undersøkelse om på hvilken måte personens identitet hadde blitt misbrukt. Svarene her viser at de fleste har opplevd at deres identitet har blitt misbrukt ved at noen har kjøpt en vare eller tilsvarende i vedkommende sitt navn på internett. 61 % av de 33 som de to siste årene har opplevd id- tyveri, svarer at det var på denne måten det skjedde. 15 % har opplevd at identiteten har blitt misbrukt for å kjøpe en vare eller tilsvarende i en fysisk butikk. NorSIS har tidligere etterspurt forebyggende tiltak fra myndighetenes side mot ID-svindel. Det er derfor meget positivt at det nå skjer en rekke tiltak innen identitetsområdet. Skatteetaten har med fornyelsen av folkeregisteret og utvikling av gode rutiner for registrering, fokus på å få så korrekte data som mulig. Videre jobber Politidirektoratet og IDeALT-programmet med leveranser innen ansvarsområdet for ID-utstedelse som pass og ID-kort, ID-kontroll på grensen og på territoriet, samt teknisk og taktisk ID-kriminalitet. Videre viser årets ID – undersøkelse at befolkningen ønsker å sikre sin egen identitet. Hele ni av ti personer svarer JA på spørsmålet om du er villig til å møte opp personlig for å hente nye identitetsdokumenter som pass, førerkort, og bankkort med bilde for å sikre din egen identitet? På spørsmålet om du positiv eller negativ til å benytte biometri som for eksempel fingeravtrykk for å bekrefte din identitet, svarer hele 79 % at de er positive til dette. Når befolkningen ønsker å sikre sin identitet ved bruk av biometri, er det viktig at både det offentlige og næringslivet tar dette signalet på alvor og ser på konkrete tiltak som sikrer bedre samhandling knyttet til ID-etablering og forvaltning. Det vil kunne bidra til å sikre verdikjeden knyttet til ID, som vårt digitale samfunn er avhengig av for å sikre at man samhandler med rett person. – En unik identitet er vesentlig for alle borgere i et samfunn. Digitaliseringen av samfunnet medfører at man også må ha en unik digital identitet. Det er derfor helt nødvendig at man har felles strenge krav til kontroll ved fastsettelse av unike identiteter. Dette må følge hele verdikjeden fra fastsettelse av identitet til utstedelse av identitetsbevis. Vi støtter derfor både Politiets og Skatteetatens innsats knyttet til dette. Det er også viktig å belyse hvilke sikkerhetsmekanismer biometri faktisk kan tilføre prosessen ved å etablere og sikre en unik identitet. Samhandling om dette vil være positivt for både borger, det offentlige og næringslivet, avslutter direktør Peggy S. Heie i NorSIS. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as |
Arkiv
April 2024
|