Fra 1. januar neste år skal politiet ta i bruk elektrosjokkvåpen som en prøveordning. Amnesty International mener maktmiddelet må behandles som et dødelig våpen.

Elektrosjokkvåpen gir et støt på 50.000 volt, og brukes av politiet i blant annet USA, Finland og England. Erfaringer fra andre land gjør at også politiet i Norge vil teste ut bruken.

– Vi ser at dette er et maktmiddel som politiet i andre land har tatt i bruk med gode resultater. Det gir mindre skader enn enkelte andre maktmidler som politiet tradisjonelt bruker, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Knut Smedsrud, til NRK.

Toårig prøveordning
Politidirektoratet varslet i fjor at de skulle utrede om norsk politi burde utstyres med elektrosjokkvåpen. Nå er det altså bestemt at politiet tar i bruk maktmiddelet fra 1. januar 2019.

I første omgang skal det innføres som en toårig prøveordning i politidistriktene Oslo, Øst, Sør-Vest og Troms. Smedsrud tror elektrosjokkvåpen kan erstatte andre typer våpen.

– Det vil blant annet være et alternativ i mange tilfeller hvor politiet per i dag bruker skytevåpen. Det gjør vi i flere tusen tilfeller per år, så det er absolutt interessant for oss å se på elektrosjokkvåpen som et alternativ. Det kan også være et alternativ til slag- og gassvåpen i enkelte tilfeller, sier han.
– Må behandles som et våpenAmnesty International er prinsipielt ikke imot bruken, men mener elektrosjokkvåpen må behandles som et dødelig våpen.

– Det er viktig at man tar innover seg at elektrosjokkvåpen kan påføre mennesker veldig alvorlige skader. Det kan til og med føre til død, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord.

– Det skal håndteres på akkurat samme måte et skytevåpen, og kun brukes i de samme situasjonene som man hadde bruk et skytevåpen i – og ikke noe annet.

Over 1000 dødsfall i USAFlere enn 1000 personer har mistet livet i USA etter at politiet brukte elektrosjokkvåpen på dem, ifølge Reuters. I 153 av tilfellene ble det konkludert med at elektrosjokkvåpenet enten var årsak, eller medvirkende årsak, til dødsfallene, ifølge nyhetsbyrået. De fleste fant sted etter år 2000.
Det bekymrer Folkvord.
– Særlig i USA brukes elektrosjokkvåpen av tjenestepersoner som er veldig dårlig utdannet. De bruker dette for å arrestere folk, og ta tyver som forsøker å rømme. Rett og slett fordi det er relativt enkelt å paralysere noen, sier han.

Folkvord har tidligere uttalt at politiet i Finland bruker elektrosjokkvåpen ganske hyppig. Også når det ikke er snakk om akutt fare, ifølge ham.

– Når elektrosjokkvåpen ses på som et nyttig virkemiddel for å gjøre jobben enklere for politiet, kan det gå galt, og internasjonale bestemmelser om dette kan bli brutt, sa han da det ble klart at politiet i Norge skulle utrede bruken av elektrosjokkvåpen.
​– Kun når det er nødvendigSmedsrud i Politidirektoratet forsikrer at norsk politi kun vil bruke elektrosjokkvåpen når det er nødvendig:
– Ved alt av politiets maktbruk skal det være en forholdsmessighet, en ansvarlighet og nødvendig å bruke maktmidler. Det kommer man selvfølgelig til å regulere strengt også her, sier han.

​Kilde: nrk.no - Kristine Hirsti - Ingvild Silseth - Thor-Albert Frøsland.

Følg oss på Facebook
www.thhcon.as
Email: post@thhcon.as

Aldri før har det vært avslørt mer forsikringssvindel i Norge enn i 2017.

Det ble i fjor avdekket svindel for 428 millioner kroner. Antallet nordmenn som ble tatt er rekordhøyt og unge under 29 år topper svindelforsøk innen reise, innbo og løsøre.

– Det er nedslående at forsikringssvindel øker, og det er skremmende at så mange unge blir avslørt. De risikerer politianmeldelse, bøter og fengsel i tillegg til å bli nektet å tegne forsikring i selskapet i fremtiden. Vi i Tryg har gode rutiner for å avdekke forsikringssvindel, men jeg frykter likevel at det er mørketall her, sier Maria Haarr, skadedirektør i Tryg Forsikring.

Fant «falsk dokumentasjon» på nettet
Hun påpeker at Tryg er ekstra oppmerksomme på svindel i forbindelse med en økende andel automatiserte forsikringsoppgjør. Svindelforsøk som gjerne blir avdekket ved hjelp av ulike dataløsninger som kan gjenkjenne mønster hos forsikringssvindlere, eller falsk dokumentasjon i form av bilder og kvitteringer.

– Vi hadde for eksempel en kunde som ville ha erstatning for en knust TV, men brukte bilder funnet på nettet som dokumentasjon. Vi har egne svikfiltre som kan bidra til å avsløre svindelforsøk, og bare i fjor avdekket vi svik tilsvarende rundt 40 millioner kroner. I dette tilfellet innrømmet vedkommende å ha diktet opp en skade som ikke hadde skjedd.  Hovedregelen er at forsikringssvindel blir politianmeldt, sier hun.

Gjør forsikring dyrere
De fleste svindelforsøk i 2017 var innen skadeforsikring, bil-innbo-reise og bygningsforsikring, som utgjorde 70 prosent. Deretter følger saker innen personforsikring, syke- og uføreprodukter, med 26 prosent. De største beløpene gjelder svindel med uføreforsikringer, mens det er flest saker innen skadeforsikring, viser tall fra Finans Norge.

– Det er forsikringsbransjen selv som avslører de fleste svindlerne, det er kun unntaksvis at saker avdekkes etter eksterne tips. Beløpene varierer, men i gjennomsnitt forsøkte svindlerne å lure til seg rundt 162.500 kroner i fjor. Så må vi ikke glemme at svindel i praksis innebærer tyveri fra våre andre kunder, og gjør forsikring dyrere enn nødvendig, sier Haarr.

Flest menn, færrest i Sogn og Fjordane
Det er flest menn som avsløres som forsikringssvindlere, 63 prosent mot 37 prosent kvinner. Tallene viser også at menn prøver seg på større beløp enn kvinner.

Antall avdekkede saker for skadeforsikring og syke- og uføreprodukter sett under ett i forhold til folketall er høyest i Aust-Agder, Østfold, Telemark og Oslo. I tillegg ligger Finnmark, Akershus, Buskerud og Vestfold over snittet totalt.
Fylket med færrest avdekkede saker i forhold til innbyggertallet er Sogn og Fjordane.

Mer sosialt akseptert
Antallet svindelsaker har økt jevnt de siste ti årene. I 2008 ble det avdekket
482 tilfeller av svindel innen skadeforsikring privat, mens dette tallet er 815 for fjoråret. En økning på 69 prosent.

I Norge viser årlige markedsundersøkelser at forsikringssvindel er mer sosialt akseptert enn andre typer kriminalitet, spesielt blant unge. Det er også en trussel mot bransjen at det avdekkes saker der forsikringsbedrageri begås i sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet.

– Vi mener det er mye forsikringsbransjen selv kan gjøre for å redusere forekomsten av forsikringssvindel. Selskapene må gjøre enda flere forebyggende tiltak sammen som bransje og vi må politianmelde forsikringssvindel og samarbeide med politi og andre offentlige etater, i tillegg til aktører innen næringslivet. Men ikke minst må vi fortsette arbeidet med å utvikle gode dataløsninger som effektivt stopper forsøk på forsikringssvindel, sier Maria Haarr, skadedirektør i Tryg Forsikring.

Kilde: altaposten.no - Reiulf Grønnevik.
​Følg oss på Facebook
www.thhcon.as
Email: post@thhcon.as