Stadig flere frykter lederen sin, og varsling kan få svært negative konsekvenser. En god leder skaper ikke frykt. Hvorfor må noen ty til rå makt gjennom kroppsspråk, trusler og straff? Skal du varsle, gjør det riktig.
​
Det kan være flere årsaker til det. Noen er utpregete maktmennesker med lite empati, som uansett kjører sitt eget løp uten å bry seg om konsekvensene. Andre skaper rett og slett frykt fordi de er usikre og dårlige ledere. Stresset de selv opplever ovenfra, eller fra røde tall i regnskapet, kan presse fram trusler som «Vil du fortsatt ha jobb, må du prestere på et helt annet nivå» eller «Det er mange der ute som gjerne vil jobbe her…».

Noen tror dette er tydelighet, mens det egentlig bare avler utrygghet og dårligere prestasjoner. Forskning viser at redde medarbeidere er mindre motiverte og produktive.
Opplevelse av frykt på jobben kan ende i varsling. En leder som skaper frykt vil ofte tolke varsling som en illojal handling, og forholdene kan bli enda dårligere, ifølge professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Linda Lai. Mange har erfart at det er farlig å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Tør ikke si fra
Da vi for et år siden skrev om frykten for å varsle, med utgangspunkt i Norsk Ledelsesbarometer, der 1725 av våre medlemmer svarte, kom det fram at én av fire ikke tør si fra om kritikkverdige forhold på jobben. Forbundsleder Audun Ingvartsen uttalte blant annet følgende:
– På mange arbeidsplasser er det lav aksept for uenighet, og kritikk oppfattes som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet.
Det kom også fram at de som hadde valgt å varsle opplevde følgende konsekvenser:
45 prosent ble utsatt for baksnakking
26 prosent fikk refs av leder
17 prosent opplevde å miste arbeidsoppgaver
16 prosent kunne fortelle om helseplager som følge av reaksjonene
9 prosent måtte slutte i stillingen de hadde
Bitten Nordrik, en av forskerne bak Norsk Ledelsesbarometer ved OsloMet, er bekymret for utviklingen. Hun ser en klar sammenheng mellom mer standardisering og kontroll på bekostning av medbestemmelse, og frykten for å varsle.
Linda Lai snakker om ulike former for «giftig ledelse». Fryktbasert ledelse er en av dem. Slik er hennes beskrivelse: «Lederen bruker trusler, for eksempel om oppsigelse eller dårlige vurderinger, for å holde medarbeiderne nede. Truslene er ofte skjulte og indirekte, noe som gjør usikkerheten enda større blant medarbeiderne».

Takle frykt på jobben
Hun understreker også at giftige ledere kan være vanskelige å oppdage, for de er ikke alltid åpent trakasserende, negative eller vanskelige. De kan være både sjarmerende og tilsynelatende flinke og rause.
Men ofte vil de røpe seg fordi de mangler interesse for medarbeiderne, og ikke sjelden blir de oppfattet som selvopptatte, kyniske og lite troverdige. Lai oppfordrer arbeidstakere til å holde avstand dersom nærmeste leder er av den giftige sorten, for å få en best mulig hverdag. Opposisjon vil ofte gjøre ham eller henne enda mer destruktiv.
Da forskningsstiftelsen FAFO presenterte «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016», kom det fram at varsling medfører en større risiko enn før. Klimaet for å varsle ble merkbart dårligere fra 2010 til 2016, ifølge rapporten, som var basert på et stort og bredt utvalg av norske arbeidstakere. Færre ville våge å gjøre det igjen, opplevelsen av at det nytter å varsle går tilbake, og langt flere blir møtt med represalier.

Samle dokumentasjon
I forbindelse med rapporten uttalte Parat-advokat Annbjørg Nærdal at hun kjente seg godt igjen:
– Påfallende ofte, og stadig oftere, blir ansatte som våger å bruke sin rett til å påpeke kritikkverdige forhold utsatt for gjengjeldelse. Det kan være alt fra nedlatende kroppsspråk, som himling med øynene eller ikke å bli hilst på, til å miste arbeidsoppgaver og bli skjøvet nedover på rangstigen.
Dette skjer til tross for at Arbeidsmiljøloven slår fast at gjengjeldelse mot en arbeidstaker som har foretatt en forsvarlig varsling er forbudt. I tillegg til at varslingen må være forsvarlig, er det et godt tips å sørge for skriftlig dokumentasjon. Det kan ellers fort bli ord mot ord. Ta vare på e-poster, skriv ned ubehagelige opplevelser osv. Er dere flere som opplever det samme, kan det også styrke saken din.

Kilde: bodøposten.no

​Følg oss på Facebook
www.thhcon.as
Email: post@thhcon.as

Vi opplever ofte at vi blir kontaktet av personer som blir overvåket eller som føler seg overvåket. 

Det viser seg dessverre at det er en del useriøse byråer i Norge med liten eller ingen erfaring som selger seg inn i forbindelse med "spaning" eller overvåkning. At disse byråene kaller seg privatetterforskere eller etterforskere er beklagelig. Disse benytter ofte unge og uerfarne tilfeldig utvalgte personer uten noen som helst kunnskap til å utføre dette. 

I mange tilfeller har dette ført til at oppdragsgiveren har blitt avslørt og det har igjen ført til meget uheldige situasjoner både for oppdragsgiveren og den eller de som utfører den så kalte "spaningen". 

Det er derfor meget viktig at formålet med oppdraget blir klarlagt før det igangsettes. Hvorfor klienten ønsker dette utført, og hvilket resultat klienten ser for seg. Det finnes eksempler i utlandet på at privatetterforskere har blitt benyttet av leiemordere til å lokalisere sine ofre og deretter tatt livet av dem.

Privatetterforsker THH Con AS har meget lang erfaring med denne type tjenester.  Vi benyttet kun personell som er kvalifisert til denne type tjeneste og som har lang erfaring.  Dette for våre klienters sikkerhet, og ikke minst vårt personell sin sikkerhet. Vi blir ofte engasjert i saker hvor personer mener at de blir "påspanet" eller overvåket.

Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon. Tlf 90881800 eller 63818100.
​

Følg oss på Facebook
www.thhcon.as
Email: post@thhcon.as