En mann i 50-årene er dømt til 19 års fengsel for jevnlig å ha forgrepet seg på datteren fra hun var i femårsalderen og fram til hun fylte 22. Kilde: nettavisen.no Dommen i Sunnhordland tingrett slår fast at det er utvilsomt at mannen hyppig og jevnlig hadde seksuell omgang med sin datter i perioden fra 1999 til januar 2017, ifølge Bergens Tidende. «Hyppigheten av overgrep har variert fra flere ganger om dagen, til som regel minst å være flere ganger i uken», heter det i dommen. Selv har 51-åringen nektet straffskyld siden han ble pågrepet i fjor vår. Dette synet fastholdt han da han forklarte seg i tingretten i forrige måned, men han ble altså ikke trodd. – Fryktregime i hjemmet Mannen er også dømt for å ha brukt vold mot sin tidligere samboer og øvrige barn, og for å ha etablert et fryktregime i hjemmet hvor trusler om vold var dagligdagse. I retten forklarte datteren at faren ofte kom på besøk etter at hun flyttet for å studere. Da kunne hun bli voldtatt så ofte som fem-seks ganger om dagen, sa hun. – Vold har alltid vært en del av hverdagen min. Han har vært voldelig mot meg og søsknene mine så lenge jeg kan huske. Han har vært voldelig mot husdyr vi har hatt. Mot moren min, sa hun da hun vitnet, ifølge BT. Avviste anklager I tillegg til fengselsstraffen er mannen dømt til å betale en samlet erstatning på i overkant av én million kroner til datteren, ekssamboeren og til sine tre sønner. Mannen avviste alle anklager under rettssaken. – Jeg har aldri forgrepet meg på barn. Jeg har sittet ett år i fengsel uten at noen hører på meg, sa mannen. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as I retten forklarte den tidligere Nav-lederen at hun mistenkte naboer for trygdemisbruk og ville ta dem for dette. Kilde: nettavisen.no - Farid Ighoubah OSLO TINGRETT : En kvinne i 50-årene som tidligere har vært leder i Nav, og jobbet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, er tiltalt for å ha gjort flere hundre søk på naboer, kollegaer og familiemedlemmer i Navs systemer. I retten fortalte hun om en betent nabokrangel som bidro til at hun snoket på dem i Nav-systemer som hun hadde tilgang til. - Vi hadde et anstrengt naboforhold. I den situasjonen vi var i ønsket jeg "å sette dem fast" for trygdemisbruk, sa den tiltalte kvinnen i 50-årene. I retten erkjente kvinnen straffskyld for Nav-snokingen. Betent nabokrangelHun forklarte også at hun ønsket å tro at naboene drev trygdesvindel, og at hun kunne ta dem for dette. - Men jeg er ikke sikker på at jeg nå ville tenkt at naboene vi var i konflikt med drev med trygdemisbruk. I retten fortalte den tiltalte kvinnen om et svært betent forhold til sine nærmeste naboer, etter en grensetvist på eiendommen de disponerte, og høyt konfliktnivå. Naboene skal ifølge henne også ha varslet offentlige myndigheter om saker om den tiltalte kvinnen som viste seg ikke å stemme. Nåværende og tidligere naboer som vitnet fortalte også om et betent konfliktnivå med den tidligere Nav-lederen. Den tiltalte kvinnen hevdet også at naboer av henne kom med falske beskyldninger, at naboer filmet familiemedlemmer og at bevisste provokasjoner ble for mye for henne. I forkant av da Nav-snokingen startet opplevde hun også å gå gjennom en krevende tid på grunn av andre private hendelser. - Hva var årsaken til at du mistenkte trygdebedrageri mot naboene? spurte aktor, politiadvokat Aase Schartum-Hansen. - Det var flere årsaker. Noen snakket om at de var veldig flinke til å tilpasse seg systemet. Men det var vel mer en ønsketenkning fra min side, enn at det var realitet at de drev med trygdemisbruk. Men de var også observert hjemme til enhver tid, sa den tiltalte kvinnen. Ifølge politiet er det funnet 109 treff av søk på en kvinnelig nabo. Det er også flere titalls oppslag på ektemannen hennes. På spørsmål fra politiadvokaten kom det også frem at den tidligere lederen aldri hadde konfrontert naboene med mistanken om trygdemisbruk. - Dette har pågått over mange år. Når man blir beskyldt for det de påstod er det ganske skrekkelig. De har også terget enkelte familiemedlemmer og rigget til for å gjøre det vanskelig når vedkommende har vært ute. - Det har vært en betent nabokrangel, forklarte kvinnen. Snoket på kjendiserIfølge tiltalen skal kvinnen ha gjort flere hundre søk på naboer og andre i sitt nærmiljø, familiemedlemmer, kollegaer og deres familiemedlemmer, samt andre navngitte personer, uten å ha tjenstlig behov for å foreta søkene. Kvinnen mener antall ulovlige søk på personer er lavere enn tiltalegrunnlaget. - Jeg vil tro det ligger på mellom 50 og 70 personer jeg har søkt på som jeg ikke skulle ha gjort, sa kvinnen på spørsmål fra sin forsvarer Helen Elness. Søkene skal ifølge politiet ha blitt gjort mellom august 2014 og februar 2016. I listen med navn på personer som var blitt snokt på, som ble lest opp i retten, var kjente tidligere fotballspillere, ledere i eliteserieklubber, trenere for idrettslag for barn, venners venner, leieboere av naboer og personer hun selv ansatte. - Jeg ansatte XX i min seksjon. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg gjorde det, men det hadde vel med en ukultur at man sjekket personer i systemene før man ansatte dem, forklarte kvinnen. I retten sa hun også at dette ble gjort for at de skulle sjekke at opplysningene jobbsøkere hadde ført opp i sine søknader stemte. - Det var ingen annen relevans enn at det bekreftet opplysninger i en søknad, sa kvinnen i 50-årene. Nabo sjokkert over snokingEn tidligere nabo, som forteller til Nettavisen at hun også ble snoket på, vitnet i retten. Kvinnen var tydelig rørt da hun stod i vitneboksen. - Jeg ble sjokkert og overrasket. Jeg føler at den tiltalte kvinnen sitter på informasjon om meg som hun ikke trenger å vite. Det er informasjon som kan bli misbrukt, det brer en usikkerhet over seg og det er ikke noe hyggelig, sa vitnet, som ikke klarte å holde tårene tilbake. Den tidligere naboen forteller til Nettavisen at hun har måttet flytte til et annet sted på grunn av et betent konfliktnivå med den tiltalte tidligere Nav-lederen. - Jeg vet at det er andre naboer som har hatt et konfliktnivå med henne. Deriblant var det et eldre par som fikk gjennomgå litt. Den tiltaltes forsvarer, Elness, hadde ingen spørsmål til vitnet, og har ikke ønsket å kommentere saken overfor Nettavisen. Nav-snokingen ble oppdaget av arbeidsgiveren i februar 2016. Kvinnen ble kalt inn til et møte med sin nærmeste overordnede og ble forelagt en logg med alle søkene hun hadde gjort. Kvinnen ble få dager senere suspendert fra sin stilling. Ifølge Nav-direktør Yngvar Åsholt, skal den tiltalte kvinnen ikke ha vært enig i at hun skulle suspenderes, men de ble likevel enige om at dette var det eneste riktige. Saken endte med oppsigelse. I mars 2016 signerte hun en sluttavtale. I retten forklarte den tidligere Nav-lederen at det hele var en stor påkjenning. - Jeg sa selv opp stillingen. Jeg kan ikke være leder når jeg har gjort noe slikt. Det var litt deilig å si opp. - Erkjenner å ha gjort feilIfølge kvinnen fikk hun ingen oppfølging av arbeidsgiver. - Vi ble enige om hva jeg skulle si til medarbeiderne i min seksjon. Jeg hadde det forferdelig. Heldigvis hadde jeg noen gode kollegaer som tok tak min situasjon. - Jeg erkjenner å ha gjort feil. Men det er ikke hele meg. Jeg har mange andre ting jeg kan bidra med, sa kvinnen i retten. Kvinnen i 50-årene var en betrodd ansatt med utvidede tilganger til søk i alle Navs registre. Her er det mulig å søke i alle medisinske opplysninger, alt på sykepengerområdet, fullmakter, ulike typer ytelser (dagpenger og arbeidsavklaringspenger for eksempel) og alt på familieområdet. Hun hadde også tilgang til oversikt over brukeres saker, søknader og dialog med nav. - Respektert leder I retten forklarte Nav-direktør Åsholt om en respektert og faglig sterkt ansatt. En med stor autoritet på sitt fagområde. - Tiltalte var kompromissløs og kjempet for et sterkt personvern. Hun kjempet også for at personer i Nav ikke skulle ha unødvendige tilganger til systemene, og var streng på at eksterne personer ikke skulle få tilgang til informasjon uten nødvendige papirer. - Tiltalte var en respektert seksjonsleder som ble lyttet til når hun uttalte seg innen de områdene hun jobbet innenfor. Men det er så viktig for vår tillit i befolkningen at de vet at sensitive opplysninger blir håndtert skikkelig. Åsholt fortalte også i retten at de ikke hadde noe annet valg enn å anmelde saken til politiet. - Det er viktig å vise at vi har nulltoleranse for dette, og vise at det får konsekvenser. Vi forvalter så mye opplysninger, og vi ser hvordan folk reagerer når de blir kikket på. Åsholt trakk også frem konkrete eksempler på en kollega i Nav som var blitt snoket på for over to år siden, som fortsatt er oppbragt over det som er skjedd. - Alle jeg har snakket med føler at det er veldig krenkende å bli kikket på, enten de jobber i Nav eller ikke. Jeg har ennå ikke møtt noen som har tatt lett på dette. Det kom også frem i retten at det er egne retningslinjer for varsling til Nav kontroll, dersom det er mistanke om trygdemisbruk. - Det er ikke i tråd med våre retningslinjer å ta saken i egne hender. Varslinger kan gjøres både åpent og anonymt. Nav-direktøren bemerket også at den tiltalte kvinnen var blant de som hadde sterkest kompetanse innen personvern og sikkerhet, og at hun var en person som visste «ekstraordinært godt» om retningslinjene. Kvinnen er i dag i en annen jobb i en kommune i Norge. I retten kom det også frem at forsvarer for den tiltalte kvinnen mente at saken burde gått som tilståelsessak, fordi hennes klient allerede har erkjent straffskyld. Ved tilståelsesdom skal det gis strafferabatt, ifølge loven. Det er ikke gitt i en vanlig straffesak. |
Arkiv
September 2022
|